Peñón de Ifac (eller Calpeklippen om du vil)

Som jeg kanskje har antydet tidligere, lider jeg av en smule høydeskrekk. Jeg hadde hørt fra samtlige turglade venner i Foya Blanca at en tur til toppen av denne klippen var et must. Derfor gruet jeg meg stadig vekk til å ta denne turen. Den første gangen vi forsøkte - det må ha vært i 2006 en gang tidlig på året - var adkomsten stengt pga vedlikeholdsarbeid. Så vi kom oss ikke lenger opp enn til museet som ligger like under klippen. Dette var i grunnen svært beleilig, Men jeg visste jo at jeg måtte til pers. I dag kan jeg se tilbake på mange turer opp dit, og for hver gang blir det mindre og mindre skremmende, så alle dere med litt høydeskrekk skal vite at det går over med litt trening! Husk dessuten å ha gode sko på deg og ta med godt med drikke. Ikke legg ut på denne turen etter at det har regnet og hvis det er tåke. I sistnevnte tilfelle vil en jo heller ikke se noe av den fantastiske utsikten fra toppen.

Turen begynner med at en kjører til Calpe by. Det er en parkeringsplass nedenfor klippen, og for å komme dit kjører en hovedveien inn til byen. Kjør ikke ned til stranden i syd, men hele veien forbi saltsjøen. I parentes bemerket vil jeg tilføye at det er rosa flamingoer i denne sjøen - i hvert fall på visse årstider - så hold øynene åpne.

Fra parkeringsplassen tar en strake veien inn gjennom porten og oppover en svingete vei mot klippen. Bildet over viser oss i den første bakken med klippen kneisende over. Halvveis oppe kommer en til et informasjonssenter og museum. Her er det også toaletter. Like ovenfor går en gjennom en port med telleverk. De sørger heldigvis for at samtlige kommer ned igjen etter endt tur!

Herfra blir turen mer og mer spektakulær. En har flott utsikt innover mot fjellene og ned mot Calpe by og havnen og stranden utenfor. Stien, som er veldig fin med steinbesetninger hele veien og delvis en treskigard som beskyttelse, svinger seg oppover i 5-6 svinger. Med jevne mellomrom er det utkikksposter med benker.

Stien fortsetter til en går helt oppe langs den stupbratte klippen. Når en tror en ikke kan komme lenger, forsvinner stien inn i en tunnel. På bildet over ser en såvidt tunnelåpningen. På det neste bildet vises selve tunnelen.

En ser hele tiden lyset fra andre siden, og det en kan holde seg i et tau som er festet til veggen. Steinen en går på er glatt, så det er viktig med stødige sko/sandaler med god såle.

På den andre siden av tunnelen er det brattere ut mot sjøen til venstre, og til å begynne med er et tau et par steder som en kan holde seg fast i. Men det er ikke egentlig så bratt, men fjellet kan være glatt. Etter hvert kommer en igjen til en sti som fortsetter utover langs klippen før den begynner å svinge tilbake mot land og oppover mot toppen. Jeg tror at de raskeste småløper opp og ned på en halvtime, og vi har truffet folk som har vært forbannet fordi de har gått feil et sted fordi det ville ødelegge tiden, men vi tar oss alltid god tid, tar masse bilder og koser oss med utsikten.

Et par steder lenger oppe er det også tau en kan bruke for å sikre opp- og nedstigningen. Men det er stort sett greit å gå, når en bare kan glemme at en er redd :-)

Når en nærmer seg toppen, begynner det å bli smalere, og det er bratt ned på flere steder. Men hvis en bare er forsiktig, går det greit. Det er en varde på toppen, og det er et mål å kunne stå på toppen av den.

Helst skal en helt opp på varden!

Det har også etterhvert blitt en ganske stor kattekoloni der oppe som antagelig blir der fordi folk mater dem. De er ikke redde for folk. I området rundt naturparken finnes det også, etter sigende, en egen måkeart. De er heller ikke redde. De kan sitte en meter fra deg på toppen og stirre på deg mens du fotograferer.

Tilbaketuren går den samme veien. Vel nede i Calpe er det fantastisk å kunne ta en dukkert før en spiser på en av de mange restaurantene. Vi har spesielt vært fornøyd med sjømaten vi får der.