Høsten har kommet

Det er 13. november og høsten har kommet til Altea. Fra å være en usedvanlig varm høst - varmeste på 28 år sies det her - så har temperaturen droppet til under 20 grader. Vi som har vært her en stund har vent oss til temperaturer på bortimot 30 grader om dagen og må ta på oss fleece og lange bukser. Underlig. Samtidig kryper temperaturen hjemme i Bergen ned mot frysepunktet, selv om jeg ikke tror at den grensen har blitt nådd ennå. Men lavtrykkene står i kø i Nordsjøen og sør for Island, og regnet pøser ned, hvis vi skal tro rapporter hjemmefra. Uansett, med den temperaturen vi har her i Altea nå, har vi begynt å bruke dyne om natten og jeg har for første gang bestilt bord på restaurant hvor jeg har gjort oppmerksom på at vi ønsker å sitte inne.
En fordel med at temperaturen har sunket litt, er at vi da kunne sette i gang med et oppussingsprosjekt som vi har hatt på beddingen en stund. Soveværelset vårt har sett litt slitent ut, og vi har pusset ned parketten, vokset den med 3 strøk. Nå ser den standsmessig ut igjen. Et problem har vært at når vi har leid noen til å vaske for oss, så innbiller vi oss at de har vasket tregulvene på samme måte som de ville vaske fliser, dvs. med for mye vann og for sterke vaskemidler.
Da gulvet var ferdig, så så jo resten av rommet litt miserabelt ut, så nå har vi gått igang med å male tak og vegger. Dette har ført til at hele leiligheten har sett ganske kaotisk ut i det siste. Garderobeskap og nattbord har stått på balkongen. Senger står stablet opp etter veggene, og vi har sovet på gjesteværelset. Alle klærne våre ligger i hauger på kontoret. Det er kun kjøkken og stue som ser sånn noenlunde normale ut. Men alt har en ende, og om en 2-3 dager skal det nok bli ferdig og vi kan flytte tilbake til det normale.

Til det - god jobb!

En enda lengre tur - fra Villajoyosa til El Campello - over demningen

Som jeg skrev i et innlegg i september hadde vi vår til da lengste sykkeltur til Guadalest. Vi var veldig fornøyd med oss selv etter denne turen der vi lå og myknet opp musklene i jacuzzien samme kveld. Vi mente vi fortjente en skikkelig avslapning etter en slik kjempetur! Men neste morgen fikk vi en telefon med forespørsel om vi ville sykle fra Villajoyosa - over demningen (forklaring følger) og nesten ned til Alicante. Formen var overraskende god. Vi godskrev dette til jacuzzimasasjen kvelden før. Så vi sa ja - uten å nøle.
Vi kledde oss for sykkeltur, gjorde syklene i stand og løp ned til togstasjonen i Altea for å nå avtalt tog. Når en gjør dette må en passe på at en tar et tog som korresponderer i Benidorm. Dette klarte vi, og på stasjonen i Villajoyosa ble vi møtt av våre turvenner som geleidet oss på rett vei opp gjennom byen - forbi sjokoladefabrikken (og sjokolademuseet) Valor. Duften derfra var umiskjennelig. De lager fantastisk sjokolade der. Den må bare smakes. Mørk sjokolade med mandler er min favoritt.
På veien sykler vi opp forbi innkjørselen til Solgården, stedet som opprinnelig ble bygget for at handicappede fra Norge kunne få et opphold i varmen - det er senere utvidet til også å tilby turer for norske pensjonister. Like etterpå stoppet vi på det siste vannhullet før vi skulle kjøre over fjellet. Vi drakk kaffe og øl - alt etter behov. Dessuten kjøpte vi mer vann - for selv om det var utpå høsten - så var det fremdeles veldig varmt. Bildet under er tatt på dette stedet. Som det framgår, selges det også diverse klær og keramikk der.

Men det var bare en liten pause. Videre opp mot demningen. Det går en vei over demningen foran vannreservoaret Embalse de Emadoría. Etter å ha passert demningen, syklet vi langs vannet på sydsiden, men da vi kom til et veikryss tok vi veien sydover (veien fortsetter videre rundt vannet, og opp til Orxeta, men vi skulle ikke dit denne gangen). Selv om dette var om høsten, var det veldig varmt, og etter hvert som vi kom opp i dalen ble heten mer trykkende. Det er viktig å ha med masse vann på slike turer. Bildet under er tatt fra demningen.

Etter vannet stiger veien oppover mot syd. Det er relativt liten biltrafikk, for veien er stengt med bom, men det er en del hus oppe i fjellet, og disse må selvsagt ha nøkkel til bommen. Men fredelig og varmt. Finn og jeg har etter hvert lært at vi må ha rikelig med vann med oss på slike turer, men vi har ofte gjort den feilen at vi har for lite med oss å spise. Så også på denne turen. Siden det ikke er noen bosetninger - bortsett fra et par hus på veien - tar det ganske lang tid før vi kommer til en landsby med en restaurant hvor en kan spise. Dette lærte vi etter denne turen. Resultatet av en slik bommert er at en blir ganske sliten pga for lavt blodsukkernivå.
Vi var blitt advart om at det var en 2,3 oppoverbakker på turen. Jeg talte, og jeg tror det var flere enn jeg var forberedt på. Dette gjorde at jeg gikk helt tom. Som jeg har sagt før er ikke jeg like sprek som våre gode venner, og det var slitsomt. Et par steder måtte jeg gå av sykkelen og trille den opp. Men å snu var aldri et alternativ. Og som de fleste ganger før - på et tidspunkt ser vi at det verste er over. På denne turen skjedde det da vi kom over på andre siden og møtte hovedveien mellom Aigües og Relleu. Herfra visste jeg at nå var det stort sett nedoverbakke.

I Aigües spiste vi lunch på en av restaurantene ved kirken. Helt grei tapas med pils til. Det smakte vidunderlig - særlig med tanke på at vi hadde hatt for lite mat på oppoverturen.

I det fjerne kan en så vidt se kysten. Det er en utrolig utforbakke. Veien svinger seg nedover i store slynger. I den varmen vi hadde på denne turen slo varmen mot oss rundt en sving, mens andre steder kom det er sval vind mot oss. Da vi nærmet oss El Campello - som er en forstad til Alicante - gikk veien over motorveien og vi kom gjennom byen og ned på stranden. En helt fantastisk, flere kilometerlang strand. Folk fra Alicante by drar opp hit for å slappe av. Målet vårt var å få dyppet oss i havet før vi skulle dra hjem.

Etter badet var det opp på syklene igjen, opp til jernbanestasjonen for å ta en pils før vi kjørte tilbake til henholdsvis Villajoyosa og Altea. Nok en fantastisk tur. Vi er litt usikker på hvor lang turen er, men Jan Owe mener den er ca 60 km. Noen måneder senere - nærmere bestemt sommeren 2012 tok Finn og jeg turen på ny. Den eneste forskjellen var at vi da syklet fra Altea til Villajoyosa før vi tok turen over fjellet. Det var enda varmere pga at det var om sommeren. Men vi var bedre forberedt, sykkelen min var blitt fikset litt slik at jeg satt bedre. Dessuten var vi mentalt forberedt, noe jeg personlig mener er nesten det viktigste av alt.Selv om vi er usikre på distansen, så viser kartet under hvordan vi syklet denne gangen, dvs fra Altea til El Campello. NB! Turen gjennom Benidorm kan gjøres raskere enn vi gjorde det denne gangen!

Dette er virkelig en tur som vi anbefaler folk å ta, men vær forberedet på at det er et slit - før en helt fantastisk belønning!