Variant av turen til Castillo de Alfofra

Turen til Castello de Alfofra fungerer best dersom man kjører med to biler. Dersom en bare har en bil, kan det bli tungt å gå de 2,17 km tilbake til parkeringsplassen med en høydeforskjell på 172m. Særlig hvis det er varmt.
Et alternativ er da å gå turen som beskrevet på rundturen, og så bare gå så langt en orker og returnere samme vei. At det da er nedoverbakke på det siste stykket av veien er en stor fordel.
I sommer gjorde vi akkurat dette. Denne gangen gikk vi fram mot et punkt hvor det begynte å gå nedover mot Castellet (klikk på bildet, så ser du turen i Wikiloc).

Det var ganske varmt - rundt 35 grader  - og ganske fuktig, selv her oppe i høyden. Vi hadde med masse vann - som vi hadde hentet i kilden. Det er så deilig for det er ganske kjølig når en begynner å gå, og - siden vi hadde camelbacks på - så avkjølte det også ryggen mens vi gikk. Vi brukte i underkant av 4 timer, men da hadde vi en rastepause og flere fotoshotpauser underveis.
Hvis det hadde vært kjøligere, hadde det ikke vært noe problem å gå helt til Castellet og opp på det for så å returnere samme vei.
Vi møtte ingen mennesker på veien, bortsett fra en gammel, spansk mann som satt i skyggen under en busk. Han viste oss at han hadde lagt et nett ut over stien rundt en liten bekk. Der satt det noe som for meg så ut som en utstoppet liten fugl. Han skulle øyensynlig fange noe større, som f.eks. en rovfugl. Selv satt han med en snor i hånden som kan kunne bruke til å dra sammen nettet.
Da vi - etter et par timer, kanskje - kom tilbake igjen, var nettet og mannen borte. Men det satt en liten, forskremt fugl fanget. Det viste seg at fuglen hadde en ring rundt den ene foten som det var festet en snor til. Den andre enden av snoren var festet i et jernstykke. Dette var skjult under en sten. Fuglen satt i ro, men øynene fulgte oss. Vi klarte å kutte snoren med en stein - en burde alltid ha en kniv med seg - og da kunne den fjernes fra ringen fuglen hadde rundt foten.
Mens vi holdt på med dette, satt fuglen imponerende rolig. Kanskje den skjønte at vi skulle hjelpe den? Da den var løs igjen, fløy den inn i noen busker like nedenfor. Vi får håpe at den klarte seg etter dette.
En annen fordel med å avslutte en tur ved Font det Partagas er at en kan vaske seg i kilden etterpå. Da er en klar til å gå på en av restaurantene med Michelin-anbefaling i Benimantell, f.eks. Restaurante l'Obrador, hvor vi har vært et par ganger. Men, som så ofte før, var vi altfor sent ute til det.