Turen starter på parkeringsplassen i Albir som turen til fyret jeg har skrevet om tidligere. Gå et lite stykke innover veien mot fyret, men allerede ved rasteplassen skal du ta av fra denne veien på en merket sti opp til høyre. Det første målet er toppen (av Løvstakken, som vi kaller det), omtrent der hvor masten står. Det er få steder en kan gå feil. Ett sted, hvis man går litt for langt til høyre, må man gå langs en rygg uten skygge av noe slag. Hvis man derimot følger stien, kan man gå mellom trærne, noe som er mer behagelig, særlig midt på sommeren. Det gjør ikke så mye. Bildet under viser utsikten over bukten med Altea i bakgrunnen sett fra omtrent halvveis opp mot toppen. Mot horisonten sees Sierra Bernia.
Som jeg har nevnt; det er veldig mange vakre blomster på denne tiden. Jeg vet ikke hva de heter alle sammen. Jeg legger ut ett bilde her - uten navn. Kanskje jeg kan finne navn på den senere.
Fortsett å gå til du nesten er oppe ved masten. Her går stien til høyre - delvis inne i en skog. Dersom du ønsker det, kan du ta en avstikker helt til topps. Det er en spektakulær utsikt fra toppen. Men ellers følgeren en stien mot høyre, for målet er å komme fram til Benidorm.
Etter å ha gått en stund inne i denne skogen - men med utsikt innover land mesteparten av tiden, kommer en opp til en vei. Der er jo litt underlig at det går en vei helt opp til toppen av Sierra Helada, men det er selvsagt pga anlegget her oppe.
Under har jeg samlet en gruppe bilder som alle er tatt på denne første turen over Sierra Helada. Jeg har med vilje unnlatt å ta med det ene bildet av meg hvor jeg sitter forskremt og ikke vil gå lenger. Jeg får innrømme det først som sist: Jeg har høydeskrekk. Jeg hadde av venner fått beskjed om at det var ett sted det var litt nifst, men poenget er at jeg ikke vet hvor langt jeg må gå for å komme til dette stedet. Så da jeg så dette stedet hvor jeg ikke ville gå ned, lurte jeg jo på om jeg var enda mer pinglete enn de andre. Hvis det jeg sto foran var det verste stedet, visste jeg jo at jeg var over det når jeg bare kom ned. Hvis det derimot ikke var det verste stedet, så vil jeg på et tidspunkt befinne meg mellom to ekle steder. Det viste seg at det var det mest ubehagelige stedet, så jeg hadde bekymret meg uten grunn. Senere har jeg aldri vært redd for å gå dette stedet.
Det er veldig spektakulært mange steder. Stien går helt ytterst på klippene, og noen steder går den, som det framgår av bildene, nærmest på et overheng. Men hvis bare dine turkamerater ikke på død og liv skal bøye seg utenfor alle klippene for å få de beste bildene, så går det bra.
Turen går opp og ned, og opp og ned. Hele fjellkjeden fra fyret i Albir til Benidorm består av sånn ca. 12 topper. Men vi skal ikke gå over riktig alle. Det sies å være ca 1100 meters stigning totalt på denne turen, men det har vi aldri målt. Turen kan ta fra 3-5 timer alt etter hvor god form en er i, hvor fort en ønsker å gå, hvor mange blomster og fjell en skal ta bilde av, og hvor mye en vil drøse på veien. Uansett, til slutt kommer en ned til korset over Benidorm, som det siste bildet i serien under viser.
 |
| Etter den første toppen (med masten) går en ned en god vei |
 |
| Hvis en ser seg tilbake, kan en se Calpeklippen i det fjerne |
 |
| Noen steder er det litt overheng, og siden stien går nært kanten, kan det virke litt skremmende. |
 |
| Her kan en tydelig se at stien går helt ute på kanten - merk deg folkene som står på stien i nedkant av bildet. |
 |
| Her ser vi også et av overhengene |
 |
| På den siste toppen før vi kommer til Benidorm, står det et stort kors. |
Fra korset må en dessverre gå på en asfaltert vei som svinger seg nedover mot Benidorm. Byen er vakker sett herfra (se bildet nedenfor tatt like nedenfor korset), men siden en allerede har gått ganske langt, blir det litt tungt. Men tanken på at en kan gå på en strandbar og ta en pils etterpå, gjør at en utholder såre legger og tørre struper. Vi har i hvert fall hatt en tendens til å ha med oss for lite væske på disse turene, spesielt om sommeren.
Som sagt, ølen etterpå smaker veldig godt. Noen venner pleier å ta et bad på Levante-stranden før de tar en øl, men det er jo en smakssak. Godt smaker det uansett. Bildet under er ikke tatt på denne første turen over Sierra Helada, for på det tidspunktet hadde vi ikke funnet yndlingsbaren vår. Den er nesten umulig å ikke finne. Når en kommer ned til stranden, så går en til venstre så langt en kan komme. Baren tilhører et hotell som ligger helt i enden av stranden.
På tilbaketuren kan en ta taxi - som ikke koster så mye - eller buss. Finn et stopp for buss nr 10. Den går innom både Alfaz, Albir og Altea. Det tar jo litt tid, men det blir jo en slags sightseeing. Som et siste alternativ kan en jo ta turen tilbake over Sierra Helada.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar