Min aller første fjelltur i Spania

Den turen jeg skal beskrive ble gjennomført sent i september 2004. Nydelig vær, men ikke altfor store ambisjoner på den tiden. Det betyr selvsagt at denne turen er lett og at de aller fleste kan gå den uten problemer. Målet var Sierra Bernia.

Vi kjørte nordover gjennom Altea og Calpe på N-332 opp til krysset inn til Jalon (eller Xaló, som det heter på valenciansk). Videre kjørte vi inn dalen helt til byen Jalon. Her fant vi avstikkeren opp til Sierra Bernia. Det kan være litt kinkig å finne, men det går greit. Veien en skal følge heter Camino Bernia (CV-749). Den er ganske svingete og smal, så det er lurt å kjøre forsiktig. Det blir raskt ganske øde oppover, men det ligger små gårder (fincas) innimellom, samt to fincas som er gjort om til restauranter hvorav den ene på venstre hånd kalles Verdi Vent. Men det får vi ta en annen gang. En må kjøre helt til toppen og kan se Sierra Bernia rett foran seg. Her er det også en restaurant i en gammel finca. Den vil jeg komme tilbake til. Vi parkerte bilen ved fincaen. Bildet under viser et bilde av Sierra Bernia tatt omtrent fra dette stedet.

Litt nærmere fjellet er det et kryss med et informasjonsskilt. Det viser at en kan ta turen på to forskjellige måter, men vi tok turen vist mot høyre, dvs. rett mot fjellet fra der informasjonstavlen står. Det er ganske god grusvei oppover, selv om det noen steder kan være litt oppgravd hvis det har regnet, noe som ikke skjer så ofte på de kanter! Det er ikke noen steder en kan ta feil av stien. På et tidspunkt, akkurat når en kommer opp på en slags topp mellom to fjell, går en mot venstre (noe som er naturlig siden det er der Sierra Bernia ligger). Stien er her smalere, og går på skrå oppover en fjellskråning.

På bildet over ser vi tilbake mot stien vi har gått oppover. Tilsist vender stien inn mot venstre over en kant, og en er på et slags platå. Herfra har en fin utsikt over Altea, Albir og Benidorm. Her befinner seg også en ruin av en gammel festning som ble bygget av Filip 2, som det heter. Det er ikke mye som står igjen, men en kan levende forestille seg hvordan det kan ha sett ut. Noe av det fineste som står igjen er buene som vises i bildet under. 

Selv om en ikke ser omkretsen av borgen så godt nede fra bakken, så ble jeg storligen forundret da jeg litt senere forsøkte å finne borgen på Google Earth. Bildet under viser hvordan borgen har sett ut sett ovenfra. Jeg har fotografert litt av en av informasjonstavlene som står i området.

Selv om mesteparten av borgen er borte i dag, så viser bildet under - tatt fra Google Earth i 2006, sånn ca., at det fremdeles går an å gjenkjenne konturene av borgen når en ser det litt fra avstand.

Det passer fint å spise litt medbrakt mat her oppe, mens man beundrer utsikten - hvis det ikke er for disig da. Den fineste tiden å gå på fjellet er kanskje i mars-april, for da er luften klarest. Fra festningsruinene går det også an å fortsette helt til topps på Sierra Bernia, men det får vente til en annen gang.

Turen gikk tilbake samme vei som vi var kommet - ned til restauranten ved fincaen for litt å spise og en øl! Dette var i tiden før Spania hadde innskjerpet promillegrensene. En må bare passe på at en ikke kommer for sent, for når lunchtiden er over, får en ingenting å spise. Vi har gjennom årene spist noen fantastiske, skjønt enkle, måltider på på denne restauranten i Bernia.

En kan kjøre samme vei tilbake som en kom opp, men det går også an å kjøre tilbake kun til første kryss, og så ta til høyre. Da får en et fin utsikt over kysten nord for Calpe. Det kan da passe å ta en svipptur nedom denne byen for å ta et bad på en av de lange, fine strendene der og beundre Calpeklippen (eller Peñón de Ifac, som den egentlig heter). Slik settes drømmene om en ny tur i sving!