Tapitas Jazz

For et par år siden fant vi en liten restaurant mens vi utforsket en, for oss, ny del av Altea. Dette er den lave åsen som går fra nordsiden av toppen med kirkeplassen og et lite stykke nordøstover i retning Calpe. Husene her er litt nyere enn dem i gamlebyen, men det er flere koselige små tun med bolighus.

På vei tilbake herfra kom vi - helt tilfeldig - forbi Tapitas Jazz.

Det var ikke åpent da vi gikk forbi, men vi merket oss stedet - mest på grunn av muligheten for å kunne høre levende jazz. En ukes tid senere, etter å ha vært rundt i gamlebyen for å finne et sted å spise, men hvor vi hadde blitt lei av alle turistene, gikk vi tilbake dit.
De har noen få bord utenfor på fortauet, og inne er det kanskje 10 bord pluss en bardisk du kan sitte langs. Vi satte oss utenfor og bestilte et par tapas. Det ble spilt jazz på anlegget innenfor. Etter en stund - sånn ca i 10-tiden - ble det litt romstering innenfor, og dørene ble lukket. Musikken - den levende, altså - hadde startet.

Vi gikk inn og bestilte oss et nytt glass rødvin. Det var kanskje halvfullt i lokalet. I det ene hjørnet var det stilt opp en rytmeboks, og foran denne satt det en mann og spilte gitar og en kvinne, Maite Cobos, sto og sang. Finn kaller henne Alteas Ella Fitzgerald, på grunn av at hun scat-synger som Ella var så berømt for. I tillegg synger hun litt brasiliansk musikk. Vi ble veldig begeistret. Det var også tydelig at også andre gikk der pga musikken. Gitaristen heter Jesús Martinez, og han er veldig flink. Musikken som er spilt inn på musikkmaskinen, er spilt inn av Jesús. Han spiller selv alle instrumentene. De to opptrer også andre steder i området sammen, bl.a. hos Ca Toní. Noen ganger har hun også hatt andre musikere med seg, mens hun også opptrer alene.

Senere har vi vært der flere ganger. Vi har tatt med oss venner som vi vet elsker jazz, og alle har blitt begeistret for stedet - selv kresne jazzelskere. Det er nesten så vi ikke har lyst til å dele det med flere for ikke å risikere å ikke få plass selv. De siste gangene vi har vært der, har det faktisk vært nødvendig å reservere bord.Restauranten er stengt om mandagen, men det er nå kun fredag og lørdag det er levende musikk.

En av de siste gangene vi var der i påsken 2014 - var til og med kokken oppe og sang litt. Hun var faktisk ikke så verst hun heller, og det var stor jubel i lokalet.